Prunkende, Stolt I Jokumsol
I Stille færdes jeg
hen fra Alfarvei
opp mod Jokumsol
Af Byrden vældes jeg
Tankerne knuger mig
Der synes langt til Jokumsol
Alt mit Vonde glemmer jeg
bi Lysskapet fremfor mig,
der blusser i Jokumsol
Elvehesten fore mig
i Prunken hin viser sig
saa stolt i Jokumsol
Hvis Varskrig lokker mig
og fører mig indtil sig
given hen i Jokumsol
Levnet blaaner bagom mig
ei længer tynges jeg
saa skønt i Jokumsol
Dansense ledes jeg
idet Nøkken toner Vei
given efter i Jokumsol
I Tiernet svinder jeg
mod Mulmet under mig
saa koldt i Jokumsol
Orgulloso, Orgulloso en el Sol de Jokum
En silencio camino
lejos del camino de los elfos
hacia el sol de Jokum
La carga me abruma
los pensamientos me aprietan
parece lejos el sol de Jokum
Todo mi dolor lo olvido
ante la luz que brilla ante mí
que resplandece en Jokum
El caballo de los ríos me guía
en todo su esplendor se muestra
tan orgulloso en Jokum
Si la guerra llama
y me lleva hacia ella
me entrego en Jokum
El pasado se desvanece detrás de mí
ya no me siento cargado
tan hermoso en Jokum
Guiado por el baile
mientras el Nøkken marca el camino
siguiendo en Jokum
Me desvanezco en la oscuridad
hacia la penumbra debajo de mí
tan frío en Jokum