395px

Mar de Crímenes

Avertia

Brottsjø

Et skjelett som ror langt borte fra alt
Månen gjør havet blankt
Alt du kan, alt du ikke vet samler seg I skygger
Livet seiler forbi

Silhuettene av din egen sjel
Et åretak for hver tanke
Et åretak for hver handling
Uten tanke for verden ror du på havet

I havets endeløse dyp
Ingen kan høre dine siste skrik

Årene graver det din grav
Lange dønninger I natten
Sjøen åpnes og trekker deg ned

En trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
Selve livet er skjebnen
Veien til livet driver forbi
En trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
På havet må du forbli
Til det endeløse åretaket

Han som ror- uten en stjerne på himmelen
Navigerer I mørke- Fortapt I mørke

Bølger kom og led meg
Vind dra meg fram
Stjerner skinn for meg
La meg finne min havn!

Mar de Crímenes

Un esqueleto que rema lejos de todo
La luna hace brillar el mar
Todo lo que puedes, todo lo que no sabes se reúne en las sombras
La vida pasa navegando

Las siluetas de tu propia alma
Un remo por cada pensamiento
Un remo por cada acción
Sin pensar en el mundo, remas en el mar

En la profundidad interminable del mar
Nadie puede escuchar tus últimos gritos

Los remos cavando tu tumba
Largas olas en la noche
El mar se abre y te arrastra hacia abajo

Un bote de madera
Una última oportunidad para aferrarte
La vida misma es el destino
El camino de la vida pasa
Un bote de madera
Una última oportunidad para aferrarte
En el mar debes permanecer
Hasta el remo interminable

Quien rema, sin una estrella en el cielo
Navega en la oscuridad, perdido en la oscuridad

Las olas vienen y me guían
El viento me empuja hacia adelante
Las estrellas brillan para mí
¡Déjame encontrar mi puerto!

Escrita por: