Lengsel LXXVIII
...og nar morket kaller gar jeg atter inn
jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn
jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet
jeg legger hodet pa min pute, tarene faller, en etter en
A leve hvert sekund av et liv
A do hvert sekund av en dod
Omsluttet av morket, min lengsel og mitt savn
Tidens hjerte slar langsomt mens blodet enna er varmt
Mine sanser har forlatt meg, kun doden gjenstar a se
Et skritt i riktig retning pa den lange spiralen ned
...og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted
na er det bare kulden a dele natten med
og morket finnes der ute, og vinden blaser kaldt
mens tomheten vokser i mitt sinn forstar jeg at vi begge har forfalt
Nattens blod har dekket meg, sovnen vil besta
Morke skyer samles ingen kan meg na
Sanden har har rent ut av livets timeglass
Timen har kommet , jeg vil ta din plass
Anhelo LXXVIII
...y cuando la oscuridad llama, entro de nuevo
Cierro la puerta detrás de mí, la puerta de mi mente
Aíslo al mundo, solo en mi soledad
Pongo mi cabeza en la almohada, las lágrimas caen una tras otra
Vivir cada segundo de una vida
Morir cada segundo de una muerte
Envuelto en la oscuridad, mi anhelo y mi añoranza
El corazón del tiempo late lentamente mientras la sangre aún está caliente
Mis sentidos me han abandonado, solo queda ver la muerte
Un paso en la dirección correcta en la larga espiral hacia abajo
...y te alejaste de mí, abandonaste este lugar
ahora solo queda el frío para compartir la noche
y la oscuridad está ahí afuera, el viento sopla frío
mientras el vacío crece en mi mente, entiendo que ambos hemos decaído
La sangre de la noche me ha cubierto, el sueño prevalecerá
Las nubes oscuras se reúnen, nadie puede alcanzarme ahora
La arena se ha agotado del reloj de arena de la vida
La hora ha llegado, tomaré tu lugar