395px

Yo no creo

Bjørn Eidsvåg

Eg Trur

Dei seie det e meining, med alle ting som skjer.
Om det e gale eller godt, det e så det ska' ver.
Dei seie det e du som styre kvart et liv,
du har visst vonde planar og tvilsomme motiv.
Men eg, eg trur'kje på det.

Dei seie eg må takka, for gale og for godt.
Eg må visst jubla høgt om eg blir klappa eller slått.
Eg må sei at du e lunefull og litt av ein tyrann,
visst det e du som står bak ulykker og bomber, krig og brann.
Men eg, eg trur'kje på det.

Eg trur at du har skapt meg med følelsar og vet,
te og kjempa mot det vonda, for fred og kjærlighet.
Det gjorde du nå sjøl, blinde såg og lamma gjekk,
alt du gjorde var godt, sjøl om spott var alt du fekk.

Og du kjempa sjøl med døden, så svetten randt som blod.
Og du grein over Lasarus, du verken priste eller lo.
Du levde heilt og fullt, te dei stoppa pusten din.
Men døden tok du knekken på og seieren e min.
Eg, eg trur på deg.

Nå lar eg ikkje døden få bestemma over meg. Nei, nå trur eg på livet, på lyset, på deg.
Eg vet at eg ska dø, og eg e nok redd for det,
men eg trur ikkje at døden e det siste som ska skje,
Eg, eg trur på deg.

Ein morgen ska eg våkna opp og eg gler meg te å sjå,
alle fangar bli satt fri og alle som ska gå.
Og alle som e bøyde ned av tung sinn og av sorg,
ska reisa seg og dansa på paradisets torg.
Me som håpe på det, koss kan me la vær
og la detta håpet farga livet her.

Yo no creo

Dicen que todo tiene un propósito, con todo lo que sucede.
Ya sea bueno o malo, así debe ser.
Dicen que eres tú quien controla cada vida,
tienes planes malvados y motivos dudosos.
Pero yo, yo no creo en eso.

Dicen que debo agradecer, por lo bueno y lo malo.
Parece que debo alegrarme si me aplauden o me golpean.
Debo decir que eres caprichoso y un poco tirano,
si eres tú quien está detrás de desastres, bombas, guerra y fuego.
Pero yo, yo no creo en eso.

Creo que me creaste con emociones y razón,
para luchar contra lo malo, por la paz y el amor.
Lo hiciste tú mismo, los ciegos vieron y los cojos caminaron,
todo lo que hiciste fue bueno, aunque solo recibiste burlas.

Y luchaste contra la muerte, el sudor corría como sangre.
Lloraste por Lázaro, ni lo alabaste ni te reíste.
Viviste plenamente, hasta que te quitaron el aliento.
Pero venciste a la muerte y la victoria es mía.
Yo, yo creo en ti.

Ahora no dejaré que la muerte decida por mí. No, ahora creo en la vida, en la luz, en ti.
Sé que moriré, y tengo miedo de ello,
pero no creo que la muerte sea lo último que sucederá.
Yo, yo creo en ti.

Una mañana despertaré y estaré emocionado por ver,
todos los prisioneros serán liberados y todos podrán irse.
Y todos los que están abatidos por la tristeza y el dolor,
se levantarán y bailarán en la plaza del paraíso.
Nosotros que esperamos eso, ¿cómo podemos resistir
y dejar que esa esperanza coloree la vida aquí?

Escrita por: