395px

El pueblo del agua salada

Bjørn Eidsvåg

Saltvannsfolket

Eg komme fra saltvannsfolket
folket med sydvest og årer
aldri redde for arbeid og slit
men grine på ord og tårer
sjøen va vel salt nok som han va
og ingen har vel nåken gång
blitt mett av ting ein sa

Landskapet e somme tider
fagert, blidt og mildt
før det reise seg i bratte lier
og blir uframkommelig vilt

Eg komme fra steindyrkar folket
vokst opp i jordsmonn tynt som hud
det gjødsla med spytt og svette
og frykta både djevelsen og Gud
ein sikra seg aller best ein kunne
for ein visste ikkje om veret kom frå Gud
eller den vonde

Det e her eg kome frå
nå e eg bare gjest
men eg kjenne når eg e der
eg hørre te der vest

El pueblo del agua salada

Vengo del pueblo del agua salada
el pueblo con impermeables y remos
nunca temerosos del trabajo y el esfuerzo
pero llorando por palabras y lágrimas
el mar era lo suficientemente salado como era
y nadie se ha saciado alguna vez
de las cosas que se decían

El paisaje a veces es
hermoso, amable y suave
antes de elevarse en laderas escarpadas
y volverse intransitable y salvaje

Vengo del pueblo de cultivadores de piedra
crecido en tierras tan delgadas como la piel
fertilizadas con saliva y sudor
y temiendo tanto al diablo como a Dios
uno se aseguraba lo mejor que podía
porque no se sabía si el clima venía de Dios
o del maligno

Aquí es de donde vengo
ahora solo soy un invitado
pero siento cuando estoy allí
escucho hacia el oeste

Escrita por: