Teddybjørnens Vise
Jeg er en gammel teddybjørn
så snill som bare det
og hver gang jeg skal brumme litt
begynner jeg å le
Det har jeg lært av Marian
d'er hun som eier meg
og ingne kan vel tøyse slik
som Marian og jeg
Når Marian har lagt meg
og jeg vet at det er kveld
så brummer jeg ei vise
jeg har diktet om meg selv
og visa kan jeg synge
på en gammal melodi
fra den gang jeg var storgevinst
Det var et veldig tivoli
med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel
hver gang karusellen gikk
jeg tenkte jeg vil håpe
den som vinner meg i kveld
har penger nok t'å ta meg med
og kjøre karusell
Så kom ei lita jente bort
og det var Marian
med fullt av blanke penger
i ei brun og lita hand
hun kjøpte mange lodder
og jeg tenkte: nei, å nei
så moro det skal bli
å kjøre karusell med deg
Men plutselig kvakk jeg i
for vet du hva hun sa
nå har jeg ingen penger mer
men jeg er like glad
jeg brummet da jeg hørte det
og tenkte: isj av meg
da vil jeg heller vinnes
av en rikere enn deg
For mange kjøpte lodd på meg
til slutt en gammel mann
og aldri har jeg sett
så mange penger som hos han
men enda var'n sparsom
og jeg tenkte: for et hell
har sparer slik at han og jeg
skal kjøre karusell
Og da jeg skulle trekkes
vet du hvem som vant meg da
jo det var han med pengene
og spør om jeg var glad
nå får jeg kjøre karusell
men vet du hva jeg fikk
et gråpapir rundt magen
før han tok meg med og gikk
Jeg ble'kke pakket opp engang
han la meg på et kott
og jeg som trodde rike bamser
hadde det så godt
da hadde det vært bedre
å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger
men som elsket en igjen
Slik lå jeg lange tier
men en dag tok han meg ned
og la meg i bilen sin
og kjørte til et sted
ja, det er nesten underlig
at såntno' hende kan
for den som pakket op meg
det var lille Marian
Og han var hennes bestefar
og tok henne på fang
nå skal du få en teddybjørn
i fødselsdagspresang
og Marian var ellevill
hun danset og hun sang
og jeg fikk snurret rundt og rundt
for aller første gang
Og siden har jeg snurra
nesten mer enn jeg vil
for Marian er ikke den
som lar meg ligge still
og sløyfa mi har tassen spist
og håra skreller a'
men det gjør ingen verdens ting
jeg brummer og er gla
For hvis jeg mister større ting
som hue eller ben
tar Marian en hyssingstump
og syr dem op igjen
og det er mye bedre
enn å legges vekk et sted
med silkebånd om halsen sin
og aldri være med
La canción del osito de peluche
Soy un viejo osito de peluche
tan amable como sea posible
y cada vez que intento gruñir un poco
comienzo a reír
Eso lo aprendí de Marian
es ella quien me posee
y nadie puede bromear así
como Marian y yo
Cuando Marian me ha acostado
y sé que es de noche
no gruño una canción
diseñada sobre mí mismo
y la canción puedo cantarla
en una vieja melodía
desde la época en que era un gran premio
Era un parque de diversiones muy grande
con luces y música y yo estaba enfermo de anhelo
cada vez que el carrusel giraba
pensaba que esperaba
que quien me ganara esta noche
tuviera suficiente dinero para llevarme
y montar en el carrusel
Entonces una niña se acercó
y era Marian
con muchas monedas brillantes
en una mano marrón y pequeña
compró muchos boletos
y pensé: no, oh no
qué divertido será
montar en el carrusel contigo
Pero de repente me sorprendí
porque sabes lo que dijo
ahora no tengo más dinero
pero estoy igual de feliz
gruñí cuando escuché eso
y pensé: qué asco
prefiero ser ganado
por alguien más rico que tú
Muchos compraron boletos para mí
al final un viejo hombre
y nunca había visto
tantas monedas como él
todavía era ahorrativo
y pensé: qué suerte
tiene ahorros para que él y yo
podamos montar en el carrusel
Y cuando me iban a sortear
sabes quién me ganó
sí, fue él con el dinero
y me preguntó si estaba feliz
ahora puedo montar en el carrusel
pero sabes lo que recibí
un papel gris alrededor de mi barriga
antes de que me llevara y se fuera
Ni siquiera fui desenvuelto
me dejó en un armario
y yo que pensaba que los osos ricos
tenían una buena vida
hubiera sido mejor
ser ganado por un amigo
que no tuviera dinero
sino que me amara de nuevo
Así estuve en silencio por mucho tiempo
pero un día me bajó
y me puso en su auto
y me llevó a un lugar
sí, es casi extraño
que algo así pueda suceder
porque quien me desenvolvió
fue la pequeña Marian
Y él era su abuelo
y la tenía en su regazo
ahora tendrás un osito de peluche
de regalo de cumpleaños
y Marian estaba emocionada
bailaba y cantaba
y yo daba vueltas y vueltas
por primera vez
Y desde entonces he dado vueltas
casi más de lo que quisiera
porque Marian no es
quien me deja quieto
y mi lazo ha sido comido por el perro
y mi pelo se está despegando
pero no importa en absoluto
gruño y estoy feliz
Porque si pierdo cosas más grandes
como la cabeza o una pierna
Marian toma un trozo de cuerda
y las cose de nuevo
y es mucho mejor
que ser dejado en algún lugar
cn una cinta de seda alrededor de su cuello
y nunca estar presente