Jeg Faller
Høyt deroppe står jeg i tiden
I den grønne, vakre og varme
Sterke trekronen, i hvite skyer
Omgitt av de vakre og vennlige få
Jeg faller
Helt ned
Høyt deroppe står jeg i tiden
I toppen av verdenstreets krone
Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden
Ned i det bunnløse, tomme og tidløse
I fallet endrer treets bark form
Grener og kvister, løv og nøtter
Farrer forbi meg i voldsom fart
Røttene og marken nærmer seg
Tiden min renner bort og ned til et annet sted
Inn i døden, ut fra døden
Inn i livet, ut fra livet
Nedover og over elven
Som ingen kilde har
Inn i mørket, ut fra mørket
Inn i kulden, ut fra kulden
Gjennom tiden, ut fra tiden
Derinne hvor guddommene smiler
Jeg drikker fra glemselens elv
Ror tørrskodd over hatets hav
Seiler med vinden i ryggen
Til maktenes ende, begynnelse og mening
Je tombe
Haut là-haut, je me tiens dans le temps
Dans le vert, beau et chaud
La forte cime des arbres, dans les nuages blancs
Entouré des beaux et amicaux oiseaux
Je tombe
Complètement
Haut là-haut, je me tiens dans le temps
Au sommet de la couronne de l'arbre du monde
D'en haut, je tombe hors du temps
Dans le vide, le creux et l'intemporel
Dans la chute, l'écorce de l'arbre change de forme
Branches et brindilles, feuilles et noix
Défilent devant moi à toute vitesse
Les racines et la terre se rapprochent
Mon temps s'écoule et descend vers un autre endroit
Dans la mort, hors de la mort
Dans la vie, hors de la vie
Vers le bas et au-delà de la rivière
Qui n'a aucune source
Dans l'obscurité, hors de l'obscurité
Dans le froid, hors du froid
À travers le temps, hors du temps
Là où les divinités sourient
Je bois à la rivière de l'oubli
Je rame à sec sur la mer de la haine
Je navigue avec le vent dans le dos
Vers la fin, le début et le sens des puissances