Skald Av Satans Sol
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller
Her ute i dyrets domene
Gjennom en dyster, gusten skog
Engler løper, engler flyr
Vekk fra min egen kirkegård
Jeg står under en kald vind
Tåken letter fra englers flukt
Jeg drikker fra månens kalde
Bleke lys og hyller Satans sol
En grusom ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av daudinger
Tortur og hat
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den kalde mørke brann av de slue sorte
Verdig utropes jeg som den uhellige treenighets skald
Når helvete engang kaller er det ingen vei tilbake
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller
Le Poète du Soleil de Satan
La brume s'épaissit
L'obscurité tombe
Le mal sommeille
La forêt appelle
Ici, dans le domaine des bêtes
À travers une forêt sombre et lugubre
Des anges courent, des anges volent
Loin de mon propre cimetière
Je me tiens sous un vent glacial
La brume se lève de la fuite des anges
Je bois à la froideur de la lune
Lueur pâle et je rends hommage au soleil de Satan
Une horrible malice s'infiltre et remplit corps et âme
Un ciel de cadavres
Torture et haine
La brume s'épaissit
L'obscurité tombe
Le mal sommeille
La forêt appelle
Laisse-moi servir éternellement les soixante-douze éternellement déchus
Dans le froid feu noir des rusés
Je suis proclamé digne comme le poète de la sainte trinité impie
Quand l'enfer appelle, il n'y a pas de retour possible
La brume s'épaissit
L'obscurité tombe
Le mal sommeille
La forêt appelle