Skald Av Satans Sol
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller
Her ute i dyrets domene
Gjennom en dyster, gusten skog
Engler løper, engler flyr
Vekk fra min egen kirkegård
Jeg står under en kald vind
Tåken letter fra englers flukt
Jeg drikker fra månens kalde
Bleke lys og hyller Satans sol
En grusom ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av daudinger
Tortur og hat
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den kalde mørke brann av de slue sorte
Verdig utropes jeg som den uhellige treenighets skald
Når helvete engang kaller er det ingen vei tilbake
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller
Zanger van Satans Zon
De mist wordt dikker
De duisternis valt
Het kwaad sluimert
Het bos roept
Hier buiten in het domein van het beest
Door een somber, grijs bos
Engelen rennen, engelen vliegen
Weg van mijn eigen begraafplaats
Ik sta onder een koude wind
De mist trekt op van de vlucht der engelen
Ik drink van de koude
Bleke licht van de maan en eer Satans zon
Een gruwelijk kwaad sijpelt binnen en vult lichaam en ziel
Een hemel van doden
Foltering en haat
De mist wordt dikker
De duisternis valt
Het kwaad sluimert
Het bos roept
Laat me voor altijd dienen de tweeënzeventig eeuwig gevallen
In het koude donkere vuur van de sluwe zwarten
Waardig word ik uitgeroepen als de onheilige drie-eenheid zanger
Wanneer de hel ooit roept is er geen weg terug
De mist wordt dikker
De duisternis valt
Het kwaad sluimert
Het bos roept