En Krig å Seire
Tornede veier hvor minner farer
od hviskes vekk
Forvitret som gammel stein
Aldri shulle vi legge det bak oss
Aldri skulle vi glemme
Det var allerede borte, slik en vandrers
totefar med tiden dor, og follede hender
var blodig såret
De udodelige, De av slikt gammelt liv
som oss, salet til en siste ferd
for så å fortrede for djervt et hjerte
tjent av sonners kamp og lidelse
Blomstrende yngel som lå der og ventet
Slik kraft vi tar og styrkes
Tatt av de som slipte vår klinge
med fortvilelse og jamring
De stolte som reiste seg
og kastet ildfuglen
Som har tjent Han og seiret
De skygge som kastes fra Satans flamme
og kvalte de fro som tok form
Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit
Da Vi er av hans sorte storm
som la det bak oss for all tid
od alle de minner som kunne
reise et hjerte av lys
Og så med natten vi så lenge ventet på
kosmos'krig
Der, var riket vi horte kalle, og som alltid så
I kast med tusen drommer
slik vi har skapt det
Har var dod formet bilde
for oss a regjere...
Og slipt de våpen som dypt vil skjære
og aldri lege sår
Vi plantet vår fot og befridd oss fra lyset
og ingen skal mere våke over de liv
Una Guerra por Ganar
Caminos desgarrados donde los recuerdos vagan
se desvanecen en susurros
Desgastados como piedra antigua
Nunca deberíamos dejarlo atrás
Nunca deberíamos olvidar
Ya estaba perdido, como el padre de un vagabundo
que muere con el tiempo, y manos ensangrentadas
estaban heridas
Los inmortales, los de una vida tan antigua
como la nuestra, destinados a un último viaje
para luego pisotear con valentía un corazón
servido por la lucha y el sufrimiento de los hijos
La descendencia floreciente que esperaba allí
La fuerza que tomamos y nos fortalecemos
Tomados por aquellos que afilaron nuestra espada
con desesperación y lamento
Los orgullosos que se levantaron
y lanzaron al ave de fuego
Que ha servido a Él y ha triunfado
Las sombras arrojadas por la llama de Satanás
y sofocaron a los brotes que surgieron
Han llegado a su fin, y nunca anhelarán más ese lugar
Pues somos de su tormenta oscura
que dejamos atrás para siempre
y todos los recuerdos que podrían
construir un corazón de luz
Y así, con la noche que tanto esperamos
la guerra cósmica
Allí, estaba el reino que escuchamos llamar, y como siempre
Inmersos en mil sueños
como los hemos creado
La muerte ha moldeado una imagen
para que reinemos...
Y afilamos las armas que cortarán profundamente
y nunca sanarán las heridas
Plantamos nuestro pie y nos liberamos de la luz
y nadie más velará por las vidas