395px

Cuando Hemos Apuñalado el Corazón de Dios

Dødheimsgard

Når Vi Har Dolket Guds Hjerte

Så tetnet tåken til sist
Så vandrer vi endelig til Dødheimsgard.
Tilvaerelsens morkeste elementer
har stenket jorden med en gravskjendig ild.

Jaget av lyset inn I tusener av mørke år
har dårenskap av menneskers lavmål havnet
Forst så gråt vi, men så drakk vi,
og frydes nå over smerten de må lide

Hvorhen, så fortumlet samler de seg,
under Jahves undertrykkende trone.
Evighetens herskende fader
har for dem gjort glede til sorg.
For himmelen har brutt sammen,
dithen vil de ikke finne vei.

For VI har drevet vekk den gode,
gjennom den ypperste og hoyeste makt.
Senket himmelens motbydelige glans.
Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp.
Som en hird av sortsjelede riddere,
ikledd den evige natts tåke.
Styrket av den belge sol,
og døden over de som provde å felle oss.

En fråtsende stank av råttent blod,
av himmelens styrtede sonner.
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
Vi gremmes over deres lyse minner,
men hyller deres død

Cuando Hemos Apuñalado el Corazón de Dios

Así se espesó la niebla al final
Finalmente caminamos hacia Dødheimsgard.
Los elementos más oscuros de la existencia
han manchado la tierra con un fuego sacrílego.

Perseguidos por la luz durante miles de años oscuros
la locura de la bajeza humana ha caído
Primero lloramos, luego bebimos,
y ahora nos regocijamos en el dolor que deben sufrir.

A dónde, confundidos, se reúnen,
debajo del trono opresivo de Jahve.
El padre dominante de la eternidad
ha convertido su alegría en tristeza.
Pues el cielo se ha desmoronado,
no encontrarán el camino allí.

Pues NOSOTROS hemos alejado al bueno,
mediante el poder supremo y más alto.
Apagando el desagradable brillo del cielo.
Y luego regresamos a casa, al oscuro abismo que arde.
Como una horda de caballeros de almas oscuras,
vestidos con la niebla eterna de la noche.
Fortalecidos por el sol belga,
y la muerte sobre aquellos que intentaron derribarnos.

Un hedor voraz de sangre podrida,
de los hijos caídos del cielo.
Se eleva desde el abismo de la perdición.
Nos horrorizamos por sus brillantes recuerdos,
pero honramos su muerte

Escrita por: