395px

El paseo

Den Saakaldte

Vandringen

Jeg har vandret i årevis.
Har sunget vårens sanger
snakket med trærne, fulgt ulvene.
En dag entret jeg et land innhyllet i tåke.
En syk sol blindet mine øyne.

En byrde ble lagttil for hver dag.
Mine beste mareritt ble mine kjæreste venner.
Ur og hustorier har nå falmet.
Mine minner er tatt med vold.
Sannhet ble aldri talt.

Og sangene døde hen i kulden.
Vårens budbringer døde.
Tatt av dage av sine disipler.
Ulvene ble gale og slukte sola,
mens barna lekte forbudte leker.

Stormvinden knuste de glade masker
...og alle ble forferdet.
Skjønnhetens heks ble gammel
og stygg og døde over natten.
Himmelen ble svart, trærne og bølgene
synger ikke mer glade toner.
...Nå vil vi se hvem som overlever.

El paseo

He estado caminando durante años.
Han estado cantando canciones de primavera
habló con los árboles, seguido de lobos.
Un día entré en una tierra llena de niebla.
Un sol enfermo cegado mis ojos.

Una carga se lagttil todos los días.
Mi pesadilla era mejor mis queridos amigos.
Relojes y hustorier se ha desvanecido.
Mis recuerdos son llevados por la fuerza.
La verdad nunca había hablado.

Y las canciones se desvaneció en el frío.
Mensajero de la primavera murió.
Asesinado por sus discípulos.
Los lobos estaban locos y se tragó el sol,
mientras que los niños estaban jugando juegos prohibidos.

Tormenta de viento rompió las máscaras feliz
... Y todos se asombraron.
La belleza era vieja bruja
y lo feo y murió durante la noche.
El cielo estaba negro, los árboles y las olas
no cantan tonos más emocionados.
... Ahora vamos a ver quién sobrevive.

Escrita por: