Alt Lys Svunnet Hen
Glinsende månelys ovenfor driver
Frostlagte stier viser vei
Svarte sjeler farer henover natten
Inn gjennom skodde heim
Alt har svartnet
Alt lys er svunnet hen
Lødig trer vi nå inn i Riket
I minne om at våre spor blir fulgt
Omgitt av sorgens dis
Skrider ferden frem
Som en skare av likkledde skrømt
Vandrer vi jervens hjem
Brisen fører oss over norske myrer
Forbi hver en tåkegrend
Med hatet i våre harme sinn
Reiser vi for aldri å komme igjen
Lumière de Lune Éteinte
Lueur de lune scintillante au-dessus
Des chemins gelés qui montrent le chemin
Des âmes noires errent dans la nuit
À travers la brume vers notre foyer
Tout est devenu noir
Toute lumière s'est éteinte
Nous entrons maintenant dans le Royaume
En souvenir que nos traces sont suivies
Entourés par la brume du chagrin
Le voyage avance
Comme une foule de spectres en linceul
Nous marchons vers le foyer du glouton
La brise nous mène à travers les marais norvégiens
Au-delà de chaque village embrumé
Avec la haine dans nos esprits en colère
Nous partons pour ne jamais revenir