395px

Así Recuerda un Alquimista

Dimmu Borgir

Slik Minnes En Alkymist

Sløret letter
OG skyggene forsvinner med tåken
Min forbannelse
Er min anklang
Denne gestalt er ikke min
Dette tempel er kun til låns
Jeg er ikke den jeg tror jeg er
Jeg er ikke engang meg selv

Pendelen svinger
OG når alt er sagt
OG alt er gjort
Er det som om stillstanden
Forføres bort

Ved klarsyn
Åpenbares en større forpliktelse
Døden er en studie I livsgnist
Erindring av det du ikke visste om
Vel forankret utenfor tid OG rom
Årvåkenhet OG aktelse
Vekk fra forestilling
OG fiksjon
Uavhengighetens segl
Helt uten restriksjon
Rullene I dette kapittel
Forblir ulest
Som et skue I bespottelse
Fra hånd til munn
Er epilogen fra denne sanntid
Glør I forstandens avgrunn
Resten av mine dager
Fra denne utkikkspost
Der ingen ting er slik det oppfattes
Alt er akkurat sånn
Det ser ut til å være
Atter et jag gjennom mørke
Der jeg er den eneste
Som stagger tinden
Den minste detalj holdes gjemt
Ved mitt endelikt
Er hemmeligheten glemt

Pendelen svinger
OG når alt er sagt
OG alt er gjort
Er det som om stillstanden
Forføres bort

Así Recuerda un Alquimista

El velo se levanta
Y las sombras desaparecen con la niebla
Mi maldición
Es mi eco
Esta forma no es mía
Este templo es solo prestado
No soy quien creo que soy
Ni siquiera soy yo mismo

El péndulo oscila
Y cuando todo está dicho
Y todo está hecho
Es como si la inacción
Se desvaneciera

Con la clarividencia
Se revela un compromiso mayor
La muerte es un estudio de la chispa de vida
Recuerdo de lo que no sabías
Bien anclado fuera del tiempo y el espacio
Vigilancia y respeto
Lejos de la ilusión
Y la ficción
El sello de la independencia
Totalmente sin restricciones
Los rollos de este capítulo
Permanecen sin leer
Como un espectáculo en desprecio
De mano a boca
Es la epílogo de este tiempo real
Brillando en el abismo de la razón
El resto de mis días
Desde este mirador
Donde nada es como se percibe
Todo es justo así
Como parece ser
Una vez más una cacería a través de la oscuridad
Donde soy el único
Que tambalea en la cima
El más mínimo detalle se mantiene oculto
En mi final
El secreto se ha olvidado

El péndulo oscila
Y cuando todo está dicho
Y todo está hecho
Es como si la inacción
Se desvaneciera