Et Vintereventyr
Når ðreen gror i noryes dype sår
Og vinteren med sin kulde den rår
Da skaljeg atter heve sverd
Ensom, tidløs ferd
En grav skal ðli for hver av dem
Dekket av snø og is
Svakes legemer vil ðeve
Som høstens løv
Hardtðuen min skal spenne
Intet kors vil seire denne
Kamp...
Når solen svinner hen (ðak åser)
Lar han sverdet få sin hevn
Og tårer av frost
Skal ðli
ðitre igjen
Følg med meg (led meg)
Yjennom skoyer (til et evig rike)
Følg med meg (led meg)
Over fjell og vodder av is (til det hinsides slott)
Da vinteren kom
Mørk og kald (med gny)
En storm fra nord
Med snø og frost (pany)
Avsides en dal ðak fjell (med sinne og hat)
Sverdstorm... Da falnes dogg
Flommet i dalen
Ulven fikk varmt kjøtt (å ete)
Piler gjennom ðrystet
Sverd over nakken
Ilden fra gårder lekte
Høyt mot himmelen
Aventura invernal
Cuando el dolor crece en las profundas heridas del norte
Y el invierno con su frío impera
Entonces levantaré de nuevo mi espada
Un viaje solitario y atemporal
Una tumba se abrirá para cada uno de ellos
Cubierta de nieve y hielo
Los cuerpos débiles caerán
Como las hojas del otoño
Mi espada se tensará con fuerza
Ninguna cruz vencerá esta
Batalla...
Cuando el sol se desvanece (sobre las colinas)
Dejará que la espada obtenga su venganza
Y lágrimas de escarcha
Volverán a fluir
Sígueme (llévame)
A través de los bosques (hacia un reino eterno)
Sígueme (llévame)
Sobre montañas y ríos de hielo (hasta el castillo más allá)
Cuando llegó el invierno
Oscuro y frío (con crujidos)
Una tormenta desde el norte
Con nieve y escarcha (en todas partes)
En un valle apartado entre montañas (con ira y odio)
Tormenta de espadas... Luego cae el rocío
Inundando el valle
El lobo consiguió carne caliente (para comer)
Flechas atravesaron temblorosas
Espadas sobre los cuellos
El fuego de las granjas jugueteaba
Alto hacia el cielo