A Slakte Gud
Jeg lette I asken og fant...
rester av liv som dode her
slik de skal do igjen
Vi venter nå tålmodig
Over tåketinder og gammel jord
Seilende på nattens skyer
spottende på liv uten hjem
tålmodig I vente på Hans komme
For så å fare, og aldri komme igjen
Tindrende oyne I et håpefullt blikk
Slokkes fort fra brennende varme til is
Når SVERDET står dypt I kjottet
og sårende aldri gror
slik jeg har lidd under menneske tronen
Den som skal legges I grus
Med det hat skal jeg hevne de tider
Då mennesket var dodelig, og jeg
vandret blandt dem
Fra dunkle rike
under frosthimmelens natte morke
Bringes dod med hver en Satans skromt
når svarte-hjems sonner kommer ridende
Til vårt oppdrag endelig er fullfort
så vår fryd og fred er uten ende
over de sjeler av Guds lys.
Masacrar a Dios
Busqué en las cenizas y encontré...
restos de vida que murieron aquí
como deben morir de nuevo
Ahora esperamos pacientemente
Sobre las cimas neblinosas y la antigua tierra
Navegando en las nubes de la noche
burlándonos de la vida sin hogar
pacientemente esperando Su llegada
Para luego partir, y nunca volver
Ojos brillantes en una mirada esperanzada
Se apagan rápidamente de un calor ardiente a hielo
Cuando la ESPADA se clava profundamente en la carne
y las heridas nunca sanan
así como he sufrido bajo el trono humano
El que será reducido a ruinas
Con ese odio vengaré esos tiempos
Cuando el hombre era mortal, y yo
caminaba entre ellos
Desde el reino oscuro
bajo la oscuridad nocturna del cielo helado
La muerte se trae con cada susurro de Satán
cuando los hijos de la oscuridad vienen cabalgando
Hasta que nuestra misión finalmente esté cumplida
para que nuestra alegría y paz sean eternas
sobre las almas de la luz de Dios.