395px

Resuelto

Jan Eggum

Unnagjort

Stråler fra en sol tegner trær i vind på veggen,
rør dem, og de blekner bort.
Ennå kan du høre
blodet banke i ditt øre.
Hjertet slår så rart og fort.
Bare dette brevet:
At du har nektet ham å leve,
og at han vil ha det unnagjort.

Skyggen i din seng trekker hurtig hånden til seg,
men avstanden er litt for kort.
Han som tente flammen
tok seg kaldt og kraftig sammen
og gikk og fikk det unnagjort.

Han sa han alltid dra fra dem han ble for glad i.
Han sa han alltid lengtet etter noe nytt.
Han kunne le, han kunne gråte,
men han viste aldri når han var seg selv.
Og så: Far vel.

Stillheten er stygg. Du lytter etter skritt i trappen
eller knirking fra din port.
Om du kunne skrike,
som da du var liten pike
når du hadde gått deg bon!
Men han har bare fått deg,
og du har bare falt og slått deg.
Dermed er det unnagjort.

Han sa hver bolig ble en borg med lite lys i.
Han sa at frihet var en uke i hver by.
Du så ham gi, du så ham kreve,
og du ga deg selv og alt han viJle ha
og lot ham dra.

Sorgen skaper sang - som de glade gjerne synger
for å jage sorgen bort.
Selv den minste krise
blir en linje til en vise.
Alt må skje så varmt og fort.
Og nå er sangen ferdig.
Den er pikens skjebne verdig.
Han har kalt den:
Unnagjort.

Resuelto

Rayos de un sol dibujan árboles en el viento en la pared,
rózalos y se desvanecen.
Todavía puedes escuchar
la sangre latir en tu oído.
El corazón late de manera extraña y rápida.
Solo esta carta:
Que le has negado vivir,
y que él quiere tenerlo resuelto.

La sombra en tu cama rápidamente retira la mano,
pero la distancia es un poco corta.
Él que encendió la llama
se reunió fría y fuertemente
y se fue y lo resolvió.

Él dijo que siempre se alejaría de aquellos a quienes quería demasiado.
Dijo que siempre anhelaba algo nuevo.
Podía reír, podía llorar,
pero nunca mostraba cuándo era él mismo.
Y así: Adiós.

El silencio es feo. Escuchas pasos en la escalera
o crujidos en tu puerta.
Si pudieras gritar,
como cuando eras una niña
¡cuando te habías lastimado!
Pero él solo te ha tenido,
y tú solo has caído y te has lastimado.
Así que está resuelto.

Él dijo que cada hogar se convertía en una fortaleza con poca luz.
Dijo que la libertad era una semana en cada ciudad.
Lo viste dar, lo viste exigir,
y te diste a ti misma y todo lo que él quería
y lo dejaste ir.

El dolor crea canciones - que los felices cantan gustosos
para alejar la tristeza.
Incluso la menor crisis
se convierte en una línea de una canción.
Todo debe suceder tan cálido y rápido.
Y ahora la canción ha terminado.
Es digna del destino de la niña.
Él la ha llamado:
Resuelto.

Escrita por: