395px

Elige Armas

Jan Eggum

Velge Våpen

Ditt døgn er delt klokken fem:
Mekanisk arbeid - og statushjem.
Akkorden må løpes,
og fritiden kjøpes,
til glede for hvem?
Min dag er døsig og lang.
Jeg skriver helst etter egen tvang,
men det føles uheldig
å stige tilfeldig
og flyte på andres drøm.

Din vei er treløs og fin,
du blir en velsmurt og sterk maskin.
Du spiser og sover,
men bryter du lover,
får du medisin!
Min sti er kronglet og smal.
Jeg vender om hvis min kurs er gal,
men med siktet mot staten
og supermagnaten
som leker med andres liv.

Tause kor tolkes med spinkel sang.
Man stoler på min skapertrang,
men tyranner truer oss gang på gang
og vi må alle velge våpen.

Din byer levende død:
Et søvning slit, og en feriekø.
Man gjør deg forpliktet
du føler deg sviktet,
du vil si adjø.
Mitt land er daler og fjell,
fra selvmordstanker til kåte sprell,
og jeg gjøgler for alle -
men teppet må falle,
så salen får spille selv!

Tause kor tolkes med spinkel sang.
Man stoler på min skapertrang,
men tyranner truer oss gang på gang
og vi må alle velge våpen

Elige Armas

Tu día está dividido a las cinco:
Trabajo mecánico - y estatus en casa.
La cuerda debe correrse,
y el tiempo libre comprarse,
¿para alegría de quién?
Mi día es somnoliento y largo.
Prefiero escribir por pura obligación,
pero se siente desafortunado
subir aleatoriamente
y flotar en los sueños de otros.

Tu camino es sin árboles y agradable,
te conviertes en una máquina bien engrasada y fuerte.
Comes y duermes,
pero si rompes promesas,
recibirás medicina.
Mi sendero es sinuoso y estrecho.
Doy la vuelta si mi rumbo es erróneo,
pero con la mira puesta en el estado
y el magnate superpoderoso
que juega con las vidas ajenas.

Coros silenciosos interpretados con canciones delicadas.
Confían en mi deseo de crear,
pero los tiranos nos amenazan una y otra vez
y todos debemos elegir armas.

Tus ciudades son muerte viviente:
Un trabajo agotador y una fila de vacaciones.
Te hacen sentir obligado,
te sientes traicionado,
quieres decir adiós.
Mi país es valles y montañas,
desde pensamientos suicidas hasta travesuras lujuriosas,
y actúo para todos -
pero el telón debe caer,
para que la audiencia pueda actuar por sí misma.

Coros silenciosos interpretados con canciones delicadas.
Confían en mi deseo de crear,
pero los tiranos nos amenazan una y otra vez
y todos debemos elegir armas.