En Natt Med Storm Og Ravners Skrik
Nattens klor om landet griper...,
over asen svarte vinger brer seg idet ravner skriker.
Sultent vandrer ulver tundt pa marken...,
jager villt pa glemte stier, med kristenblod
i sine tanker.
Nattens klor om landet griper...,
ravnenbb i ussle barn av menn vil rive.
Sultent jager ulver gjennom skogen...,
frade rundt hver kjove idet ferdamann blir lode...
I en grimm svart skog,
hvor skygger danser...
Manen over tinder troner,
hatske skrik fra ravner runger.
Ondskap ander, ondskap ferdes...,
stillt gjennom hvor en morke skog,
(og) over vidder i det fjerne.
I skogens dype indre,
en apning der blandt traer...,
(der) danser vi nattens sonner,
i manenattens fred.
Nattens klor om landet griper...
ulver jager, ravner over asen stiger...,
ondskap ander, ondskap vandrer...,
gjennom var morke skog,
til en apning mellom traer...
Una Noche con Tormenta y Gritos de Cuervos
Las garras de la noche se aferran a la tierra...
, sobre los negros cuernos de los dioses se extienden mientras los cuervos gritan.
Hambrientos lobos vagan por los campos...
, persiguen salvajemente por senderos olvidados, con sangre cristiana
en sus pensamientos.
Las garras de la noche se aferran a la tierra...
, los cuervos en los hijos miserables de los hombres quieren desgarrar.
Hambrientos lobos persiguen a través del bosque...
, espuman alrededor de cada esquina mientras el viajero se pierde...
En un bosque negro y sombrío,
donde las sombras bailan...
La luna se alza sobre las cumbres,
gritos hostiles de cuervos resuenan.
La maldad respira, la maldad se mueve...,
silenciosamente a través de un oscuro bosque,
(y) por llanuras en la lejanía.
En lo profundo del bosque,
una abertura entre los árboles...,
(donde) bailamos los hijos de la noche,
en la paz de la noche de luna.
Las garras de la noche se aferran a la tierra...
lobos persiguen, cuervos se elevan sobre los dioses...,
la maldad respira, la maldad se mueve...,
a través de nuestro oscuro bosque,
hasta una abertura entre los árboles...