Taarene
omkranset av blomster
som paa en himmelsk eng
sa dvele ved det
er som kjaerlighet for meg
alle de aarene
fyllte du mitt hjerte
med en aande av vaar
men gjennom taarer
ser ikke oeynene
i tomhet synker vi
som skyggefulle blomster
pa solloese klipper
jeg graater evig ved din grav
maatte det herde mitt hjerte
og sende min klagesang
til de himmelske riker
et ensomt sorgfullt skrik
av bunnloes tragedie
visnende kjaere, inn til hvile gaa
deg i evigheten vil jeg faa
en stoerre glede enn din lyst
var aa ligge ved ditt bryst
vis meg ditt hjertes innerste begjaer
dine aar vil aldri ende
lik en brennende gloed
ville du aldri aldri skukke
aa lide alles doed
skulle du utelukke
mitt lengtende hjerte er evig forlatt
og imens livet svinner
fylles sjelen med evige minner
og griner tomt og oede
som hos de andre doede
Estrellas
rodeado de flores
como en un prado celestial
me detengo en ello
es como amor para mí
todos los años
llenaste mi corazón
con un espíritu de primavera
pero a través de lágrimas
los ojos no ven
en la vacuidad nos hundimos
como sombrías flores
en rocas sin sol
lloro eternamente en tu tumba
que endurezca mi corazón aquí
y envíe mi lamento
a los reinos celestiales
un grito solitario y doloroso
de una tragedia sin fondo
marchita querida, ve a descansar
ten tendré en la eternidad
una mayor alegría que tu placer
era estar acostado en tu pecho
muéstrame tu más profundo deseo
tus años nunca terminarán
como una brasa ardiente
nunca nunca te apagarías
sufrir la muerte de todos
deberías excluir
mi corazón anhelante está eternamente abandonado
y mientras la vida se desvanece
el alma se llena de recuerdos eternos
y se ríe vacía y desolada
como los otros fallecidos