Margit Hjukse
Hjukse den stoltast gard i Sauherad var,
- Tidi fell meg long'e,
Stolt Margit var dott'ri oppå den gård,
- Det er eg som ber sorgji så tronge.
Stolt Margit ho reidde seg til kyrkja å gå,
Så tok ho den vegjen til bergjet der låg
Som ho kom fram ved bergevegg,
Kom Bergjekongjen med det lange, kvite skjegg
Så skjenkte han i av den klårasta vin,
"Drikk utor di, allerkjærasten min!"
Så var ho i bergjet åri dei ni
Og ho fødde søner og døtter tri
Stolt Margit ho tala til Bergjekongen så
"Må eg få lov til min fader å gå?"
"Ja, du må få lov til din fader å sjå
Men du må kje vere borte hot ein time hell två"
"Eg meiner det er Margit, eg hadde så kjær
Å kjære mi dotter, å er du no der!"
Men då kom Bergjekongen snøgt som ein eld
"Å kjem du kje heim at til borni i kveld?"
"Fare no vel då alle i min heim
no kjem eg aldri til dikkon meir"
Margit Hjukse
Hjukse, la granja más orgullosa en Sauherad era,
- Tidi me cayó tan lejos,
Orgullosa Margit era la hija de esa granja,
- Soy yo quien lleva la carga tan pesada.
Orgullosa Margit se dirigió a la iglesia a ir,
Luego tomó el camino hacia la montaña donde yacía.
Cuando llegó a la pared de la montaña,
Apareció el Rey de la Montaña con su larga barba blanca.
Entonces le sirvió el vino más claro,
'¡Bebe de esto, mi más querida!'
Así que estuvo en la montaña durante nueve años,
Y dio a luz a tres hijos e hijas.
Orgullosa Margit habló con el Rey de la Montaña,
'¿Puedo ir a ver a mi padre?'
'Sí, puedes ir a ver a tu padre,
Pero no debes estar ausente ni una hora ni dos.'
'Creo que es Margit, a quien tanto quería,
¡Oh querida hija, ¿estás aquí ahora!'
Pero entonces el Rey de la Montaña llegó rápido como el fuego,
'¿No vas a volver a casa con tus hijos esta noche?'
'Ve a casa entonces todos en mi hogar,
Nunca volveré a ustedes nunca más.'