Jotneraid
Ut av huler, sprekker og fjell
når solen er borte og dag blir til kveld
På rekke og rad de marsjerer i takt
kaos og helvete i all sin prakt
Blant mennesker de vandrer, jotner og troll
ingen kan stoppe dem, ingen (har) kontroll
Slik et syn ingen før har sett
der de stormer fram for å kreve sin rett
Menneskefolk ingen tanker
menneskefolk intet ser
menneskefolk ondskapen kommer
menneskefolk alle ber
Der finnes bål som aldri dør
for under asken er det alltid glør
Slik er det hatet til jotnene vil
tennes igjen som flammende ild
Menneskefolk ingen tanker
menneskefolk intet ser
menneskefolk ondskapen kommer
menneskefolk alle ber
Når mørkets krefter baner vei
må Heimdals sønner samle seg
Det manes til kamp, det kommer en strid
som spådommen sa det fra gammel tid
Menneskefolk ingen tanker
menneskefolk intet ser
menneskefolk ondskapen kommer
menneskefolk alle ber
Jotneraid
Fuera de cuevas, grietas y montañas
cuando el sol se va y el día se convierte en noche
En fila marchan al compás
caos e infierno en todo su esplendor
Entre la gente vagan, gigantes y trolls
nadie puede detenerlos, nadie tiene control
Como una visión nunca antes vista
donde avanzan para reclamar su derecho
La humanidad no piensa
la humanidad no ve nada
la humanidad la maldad llega
la humanidad todos ruegan
Hay hogueras que nunca se apagan
pues bajo las cenizas siempre hay brasas
Así es como el odio de los gigantes
se enciende de nuevo como fuego ardiente
La humanidad no piensa
la humanidad no ve nada
la humanidad la maldad llega
la humanidad todos ruegan
Cuando las fuerzas de la oscuridad abren camino
los hijos de Heimdall deben reunirse
Se convoca a la batalla, se acerca una lucha
como lo predijo la profecía desde tiempos antiguos
La humanidad no piensa
la humanidad no ve nada
la humanidad la maldad llega
la humanidad todos ruegan