Nordmannen
Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim
der han sjølv heve tuftene grave
og set sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
det var ingen som der hadde bygt;
"Lat oss rydja og byggja oss grender
og så eiga me rudningen trygt"
Han såg ut på det bårute havet
der var ruskut å leggja utpå
men der leikade fisk nedi kavet
og den leiken den ville han sjå
Fram på vetteren stundom han tenkte:
"Gjev eg var i eit varmare land!"
Men når vårsol i bakkane blenkte
fekk han hug til si heimlege strand
Og når liene grønkar som hagar
når det laver av blomar på strå
og når netter er ljose som dagar
kan han ingen stad venare sjå Music by Ludv. M. Lindeman & Lyrics by Ivar Aasen
El Noruego
Entre colinas y montañas hacia el mar
el noruego encontró su hogar
donde él mismo excavó los cimientos
y construyó sus casas sobre ellos
Miró las playas de piedra
donde nadie había construido;
'Dejemos limpio y construyamos nuestros pueblos
y así tendremos nuestra pesca segura'
Miró el mar desnudo
donde las redes debían ser lanzadas
pero los peces jugaban en las olas
y él quería ver ese juego
A veces en invierno pensaba:
'¡Ojalá estuviera en un lugar más cálido!'
Pero cuando el sol de primavera brillaba en las colinas
anhelaba su costa nativa
Y cuando los prados se vuelven verdes como jardines
cuando las flores cubren los campos
y las noches son tan claras como los días
no puede ver un lugar más hermoso