Abortvise
Du og Han.
Lå sammen i senga, og ute på enga.
Alt var jo så deilig. Så hardt ubeleilig
kom plutselig høsten. Med alvor i røsten.
Liv i Deg.
Enda han sa: "Dette ska nok gå bra."
Før han forlot deg og din verden ble mot deg.
Han sådde sitt frø. Du kan la det dø!
Men tenk deg om.
For du og de hjemme, kan dere bestemme
Om spiren som gror, skal få vokse seg stor.
Selvom din frihet forsvinner og din ungdom blir minner
SÃ¥ har du liv i deg.
Og kunne det kreve så ville det leve.
Det ville be deg med små ord og si: "Livet er tungt mor,
Men sjansen til glede, den er jo til stede. .
SÃ¥ ta ikke fra meg det eneste jeg har:
Et håp om et liv.
Mitt liv."
Abortvise
Tú y Él.
Estaban juntos en la cama, y afuera en el campo.
Todo era tan agradable. Tan incómodamente difícil
de repente llegó el otoño. Con seriedad en la voz.
Vida en Ti.
Aunque él dijo: 'Esto seguramente saldrá bien.'
Antes de dejarte y tu mundo se volviera en tu contra.
Él sembró su semilla. ¡Puedes dejarla morir!
Pero piénsalo.
Por ti y los de casa, pueden decidir
si el brote que crece, debe crecer grande.
Aunque tu libertad desaparezca y tu juventud se convierta en recuerdos
Tienes vida en ti.
Y si pudiera pedirlo, viviría.
Te pediría con pocas palabras y diría: 'La vida es pesada, madre,
Pero la oportunidad de alegría, está presente.
Así que no me quites lo único que tengo:
Una esperanza de vida.
Mi vida.'