395px

Sala de espera de la muerte

Halvdan Sivertsen

Dødens venteværelse

Vet du hvorfor jeg er død?
Jeg kunne levd i enda mange år.
Det sa legen til meg sist jeg var for gikta, i forgårs.
Men jeg ble så tom på rommet, enda middagen var bra,
Skjønt noen måtte mates.
Jeg var frisk og tenkte på de to som døde natten før,
Og gjorde to plasser ledig, på venteværslet vårt.

Mur og glass og reglement.
Eldretreff med kaffe, kosepjatt og andakt,
Middagsstund og doktor, tungt å gå i trapper. . . ,
Er minner fra mitt liv.
Og jeg takker hele Norge for den meningsløse ensomhet jeg fikk,
Med trygd og stokk. Og med skolekorps på grunnlovsdagen.
Sovepillene var grei.
Kjære Gud slipp meg inn, Du vet nå er jeg på vei.

Sala de espera de la muerte

¿Sabes por qué estoy muerto?
Podría haber vivido muchos años más.
Eso me dijo el médico la última vez que fui por la gota, anteayer.
Pero me sentí tan vacío en la habitación, aunque la cena estuvo buena,
Aunque alguien tuvo que alimentarme.
Estaba sano y pensaba en los dos que murieron la noche anterior,
Y dejé dos lugares libres en nuestra sala de espera.

Muro y cristal y reglamento.
Reuniones de ancianos con café, charlas acogedoras y actos religiosos,
Hora de la cena y médico, difícil subir escaleras...,
Son recuerdos de mi vida.
Y agradezco a toda Noruega por la soledad sin sentido que recibí,
Con pensión y bastón. Y con la banda escolar en el Día de la Constitución.
Las pastillas para dormir estaban bien.
Querido Dios, déjame entrar, sabes que ahora estoy en camino.

Escrita por: