395px

La Cabaña de Piedra Misteriosa

Hellbillies

Ei Krasafaren Steinbu

Eg skull' te fjells for å jakte rein.
Bussen va ganske sein, eg skulde gå te Hein.
Været va ruskut og tungt og grått.
Lendet va sleipt og vått,
sjål vart eg redd so smått.
Hadde hverken kart ell kompass,
burde jaddi hugst på sopass.
Jævlig dumt syns væl du?

Måse og stein dæ va allt eg såg.
Skodda kom sigande tjukk, so tung og grå.
Jeger'n va liten og Vidda stor.
Hadde 'kji leger ror,
trengde ein storebror.
Eg tok te miste true
på at eg skull' finne bue.
Klukka gjikk, huttetu, va snart sju!

Men då kom eg te ei krasafaren steinbu.
Eine veggen sigji ut, men taket nokolein.
Sette meg ned og fann fram nista,
våt og kald so kroppen rista.
Likevæl va eg glad!

Åfto æ livet som ein skoddeheim.
Vegen æ langtfrå bein,
eg kan 'kji finne heim.
Rota på rundt i eit narrespel.
Kjempa imot eit bel,
lyg meg ifrå eindel.
Når det æ som aller svartast.
Når det blæs med krappe vindkast.
Når eg går mot eit stup, ni eit djup.

Då kjem eg te ei krasafaren steinbu.
Eine veggen sigji ut, men taket nokolein.
Set meg ned og finn fram nista,
våt og kald so kroppen rista.
Likevæl æ eg glad! Eg æ glad!

Då kjem eg te ei krasafaren steinbu.
Eine veggen sigji ut, men taket nokolein.
Set meg ned og finn fram nista,
våt og kald so kroppen rista.
Likevæl æ eg glad!
Ja, likevæl æ eg glad!
Ja, likevæl æ eg glad.

La Cabaña de Piedra Misteriosa

Eg skull' te montañas para cazar renos.
El autobús estaba bastante tarde, debía ir a Hein.
El clima era brusco y pesado y gris.
El terreno era resbaladizo y húmedo,
me estaba asustando un poco.
No tenía ni mapa ni brújula,
debí haber pensado en eso.
¿Muy tonto, no?

Gaviotas y piedras era todo lo que veía.
La niebla se acercaba densa, tan pesada y gris.
El cazador era pequeño y la llanura grande.
No tenía remos,
necesitaba un hermano mayor.
Me aferré a la esperanza
de encontrar un arco.
El reloj avanzaba, ¡vaya, pronto serían las siete!

Pero entonces llegué a una cabaña de piedra misteriosa.
Una pared se inclinaba hacia afuera, pero el techo estaba intacto.
Me senté y saqué mi almuerzo,
húmedo y frío, mi cuerpo temblaba.
¡Aun así estaba feliz!

La vida a menudo es como una neblina densa.
El camino está lejos de ser recto,
no puedo encontrar mi hogar.
Dando vueltas en un juego de tontos.
Luchando contra un demonio,
mentirme a mí mismo.
Cuando todo está en su peor momento.
Cuando soplan ráfagas de viento fuerte.
Cuando camino hacia un precipicio, hacia una profundidad.

Entonces llego a una cabaña de piedra misteriosa.
Una pared se inclina hacia afuera, pero el techo está intacto.
Me siento y saco mi almuerzo,
húmedo y frío, mi cuerpo temblando.
¡Aun así estoy feliz! ¡Estoy feliz!

Entonces llego a una cabaña de piedra misteriosa.
Una pared se inclina hacia afuera, pero el techo está intacto.
Me siento y saco mi almuerzo,
húmedo y frío, mi cuerpo temblando.
¡Aun así estoy feliz!
Sí, ¡aun así estoy feliz!
Sí, ¡aun así estoy feliz!

Escrita por: