Dauding
Grinebiter en stille død
Hjemsøkt av en slukket glød
Evig mørke
jævelsk lystørke
Skinndau i en varm kropp
spunnet ut av dødens rokk
sirkler ut av hat skal spinne
mørkets makt igjen skal vinne
Sinnet svartmalt
og stemmen gråtkvalt
i et hav av tårer
jeg ror med dødens årer
Drevet av lyst
bak skyggenes dyst
under fullsatt måne
jeg livet skal håne
I denne stund
Den siste blund
øynene er lukket
og sjelen er trukket
I den siste time
med min siste pine
lar (jeg) verden fare
i den siste finale
Roen den senkes
mørket til meg sjenkes
grå, kald og tåkelagt
selvpåtatt men uten makt
Lever jeg fortsatt
jeg begynner å tvile
og legger meg ned
i den siste hvile
For tidlig fødsel
for tidlig død
sjelen i vannskjødsel
øynene har mistet glød
Fornuft og tanke
har sluppet taket
det finnes ingen grunn
til å se tilbake
I natten
og de sorte kvelder
jeg finner ro
blandt mørkets treller
Morir
Grinebiter una muerte silenciosa
Atormentado por una llama apagada
Oscuridad eterna
sed de luz infernal
Muerto en vida en un cuerpo caliente
tejido de la rueca de la muerte
círculos de odio girarán
el poder de la oscuridad volverá a ganar
La mente pintada de negro
y la voz ahogada en llanto
en un mar de lágrimas
remo con los remos de la muerte
Impulsado por el deseo
tras la oscuridad de las sombras
bajo la luna llena
burlaré a la vida
En este momento
El último sueño
los ojos están cerrados
y el alma se ha ido
En la última hora
con mi último dolor
dejo que el mundo se vaya
en la última batalla
La calma desciende
la oscuridad me envuelve
gris, frío y envuelto en niebla
autoimpuesto pero sin poder
¿Sigo vivo?
comienzo a dudar
y me acuesto
en el último descanso
Nacimiento prematuro
muerte prematura
el alma en el limbo
los ojos han perdido su brillo
Razón y pensamiento
han perdido el control
no hay razón
para mirar atrás
En la noche
y las noches oscuras
encuentro paz
entre los esclavos de la oscuridad