Phantom
Hjemsøkt av lys og morgenvind.
Spinkel og hvitmalt pike.
Som fugl uten vinger svever hun inn.
Han fant aldri barneliket
Han kaster og krummer sin aldrende kropp
i mardrøm fra stjernenetter.
Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.
Han kaster seg , fryser og svetter.
Han rives fra drømmen av barneskrik,
han våkner i venterkald angstjaget køye.
Rett over sengen der svever hun hvit,
og stirrer ham rett inn i faderlig øye.
Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,
beriket med rivende skrekk.
Måne og nattevind, skoger og sno.
Spor langs en istrukken bekk.
Fantasma
Habita la luz y el viento matutino.
Delicada y pintada de blanco, una niña.
Como pájaro sin alas, ella flota hacia adentro.
Él nunca encontró el cuerpo infantil.
Él se retuerce y encoge su cuerpo envejecido
en pesadillas de noches estrelladas.
Él nunca encontró el alma pura de la niña.
Él se retuerce, se congela y suda.
Es arrancado de su sueño por el grito de un niño,
se despierta en la fría angustia de la espera.
Justo sobre la cama, ella flota blanca,
y lo mira directamente a los ojos paternales.
Perseguido por el pasado, atormentado por su sangre,
enriquecido con un terror desgarrador.
Luna y viento nocturno, bosques y nieve.
Huellas a lo largo de un arroyo congelado.