395px

Encerrado en un ataúd de roble

Khold

Innestengt I Eikekiste

Innestengt i eikekiste,
livet nektes deg å miste.
Sansene i evig våke,
mugg og mørke, fuktig råte.

Panikk som griper, pust som hiver,
sorte klør som skraper, river,
gjennom smerten, angsten, vreden,
lange rift i kisteveden.

Levende og vak gravd ned,
ønsket evig, ensom fred.
Åndedrag i sakte kvelen,
ingen frihet gitt til sjelen.

Eim av muld og vassen jord,
kald og tørket rødsvart blod.
Never revet opp til benet.
Innestengt for dødens scene

Encerrado en un ataúd de roble

Encerrado en un ataúd de roble,
la vida te es negada perder.
Sentidos en vigilia eterna,
moho y oscuridad, podredumbre húmeda.

Pánico que te atrapa, respiración entrecortada,
garras negras que arañan, desgarran,
a través del dolor, la angustia, la ira,
hendiduras largas en la madera del ataúd.

Enterrado vivo y bello,
deseando eterna, solitaria paz.
Respiración sofocada lentamente,
sin libertad dada al alma.

Hedor a tierra húmeda y moho,
sangre fría y reseca rojo-negra.
Astillas arrancadas hasta el hueso.
Encerrado para la escena de la muerte

Escrita por: Khold