395px

La Huida de la Luz

Khold

Lysets Flukt

Lysets flukt er mørkets komme,
dag er atter sporløst omme.
Skikkelser i stille ferdsel,
nattemørket fylt av redsel.

Forskremt i angst og nattevåke,
himmelgløden kvalt i hjel.
Kvalmende og lummer tåke
knuger en villfaren sjel.

Noe som jager deg finner ditt gjemme,
favner deg stødig i tunge tak.
Noe vil lamme deg, plage, forskremme.
Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag.

Forfulgt til det siste, fortæret til mold.
Tiden er beksvart, jorden er kold.
Noe har sikret din endelighet,
omsluttet den i uendelighet

La Huida de la Luz

La huida de la luz es la llegada de la oscuridad,
día desaparece sin dejar rastro.
Figuras en silencioso tránsito,
la oscuridad de la noche llena de temor.

Asustado en angustia y vigilia nocturna,
el resplandor del cielo sofocado hasta la muerte.
Niebla nauseabunda y sofocante
aprieta a un alma errante.

Algo que te persigue encuentra tu escondite,
te abraza firmemente en un agarre pesado.
Algo quiere paralizarte, atormentarte, asustarte.
Envuelto, pálido como la nieve en un manto negro de la noche.

Perseguido hasta el final, consumido por el moho.
El tiempo es negro como el alquitrán, la tierra es fría.
Algo ha asegurado tu finitud,
envolviéndola en la eternidad.

Escrita por: Khold