Skvadron
Drevet vekk av ukjent ørn
Vanhellig entré av korsets skjender
Jeg speider til en mørkere horisont
Jeg sår spiren til den Store Angst
Som tunge vingeslag i det fjerne
Dødsskvadroner av ren aggresjon
Hva hadde du i vente
foruten supersonisk helvete (jeg skjenker deg)
Diafonisk larm manet frem
som en suggererende kaoshymne
med formål atter å vekke til
det eldste og mest primitive av vrede
Krystallisert smerte
hildret på den grimme slagmark
Synet av maskinell utryddelse
som en forløsende ild i slike svarte hjerter
Som deres siste smertefulle åndedrag
Som disse torner river i deres øyne
Ei kan det lignes mot sekler til ende
i slik villelse og sorg (i jordlig eksil)
Den ukjente soldats grav
og hans ettermæle vitrer hen
Luftbåren aske og den bitre sefyr
henimot utbrente landskap
ennå i smerte
Der deres frelser falt kraftløs til jorden
slår jeg jernvinger om hans evigdømte minne
Escuadrón
Impulsado lejos por un águila desconocida
Entrada profanada por los profanadores de la cruz
Observo hacia un horizonte más oscuro
Siembro la semilla del Gran Angustia
Como golpes de alas pesadas en la distancia
Escuadrones de muerte de pura agresión
¿Qué tenías reservado
además de un infierno supersónico? (te sirvo)
Ruido diafónico invocado
como un himno caótico seductor
con el propósito de despertar de nuevo
la más antigua y primitiva de las iras
Dolor cristalizado
resplandeciendo en el feo campo de batalla
La visión de la aniquilación mecánica
como un fuego redentor en esos corazones tan oscuros
Como su último aliento doloroso
Como espinas que rasgan en sus ojos
No puede compararse con siglos enteros
en tal confusión y dolor (en exilio terrenal)
La tumba del soldado desconocido
y su legado se desvanecen
Cenizas llevadas por el viento y el amargo sefir
hacia paisajes consumidos
aún en dolor
Donde su salvador cayó sin fuerzas a la tierra
envuelvo alas de hierro alrededor de su memoria eternamente condenada