395px

Dualismo Silente

Lengsel

Stille Dualisme

Stillhet uten sjel, uten Ånd
Uten nÔrvÔr av noe slag
Er som etsende drÅper fra himmelen
De skreller nÅdelÜst av vÅr hud, vÅrt kjÜtt
Og lar vÅrt indre ligge nakent som et Åpent sÅr
Infisert av vÅr verden av forfall
Vi frykter dette regnet
Disse drÅper som smaker av dÜd
(SÅ har de da heller ikke makt til Å lege det de avdekker)
Vi flykter inn i
NÔrmeste ly av larm
(Og det blir vÅr bane)
Vi kjenner avmakt, men
Hvor sÜke rÅd?
Fornekter sannheten
-I oss selv er vi smÅ
Frykten tar med tiden vÅre liv
De levende drÅper nÅr ei inn i vÅrt ly
Vi mister den skatt vi fikk i eie
Den fullkomne stillhet med nÔrvÔr fra det hÜye
StÜyens sÜnn av morgenrÜden
Vil til sist og smake dÜden

Dualismo Silente

Silencio sin alma, sin espíritu
Sin presencia de ningún tipo
Es como gotas corrosivas del cielo
Que pelan cruelmente nuestra piel, nuestra carne
Y dejan nuestro interior desnudo como una herida abierta
Infectado por nuestro mundo de decadencia
Teme esta lluvia
Estas gotas que saben a muerte
(Y no tienen el poder de sanar lo que descubren)
Escapamos hacia
El refugio más cercano del ruido
(Y se convierte en nuestra perdición)
Sentimos impotencia, pero
¿Dónde buscar consejo?
Negamos la verdad
-En nosotros mismos somos pequeños
El miedo con el tiempo se lleva nuestras vidas
Las gotas vivas no llegan a nuestra luz
Perdemos el tesoro que teníamos en posesión
El silencio perfecto con presencia de lo alto
El hijo del amanecer de la montaña
Al final probará la muerte

Escrita por: Lengsel