Uten Liv Ligger Landet Øde
"Garm han gøyr føre gnipaheller.
Festet slitnar og frøke han renn.
Øksold, sverold, skjoldar klovna, Vindold, vargold, før verda øydest".
Blodet ryker ramt.
Og gjør himmelen rød.
Jeg ser valkyrier komme.
Klare til kamp.
Bror skal bekjempe bror.
Hardhet skal herske.
Krig, kamp, ulv, storm.
Til verden går under.
Gjallarhornet.
Varsler manges skjebne.
Midgardsormen vrir seg.
Uten liv ligger landet øde.
Solen svartner.
Himmelen reuner.
Stjerner styrer fra himmelen.
Uten liv ligger landet øde."Surt fer vinder.
Med svidande eld.
Det skinav sverdet.
Så sola bleiknar.
Menn påhelveg hastar.
Himmelen klovnar.
Grunnen gjallar.
Gygrar flygande".
Donde la Vida yace, la Tierra Queda Desolada
Garm lider adelante por los acantilados.
La cuerda se rompe y él corre.
Hachas, espadas, escudos destrozados, Vientos, guerreros, antes del mundo destruido.
La sangre humea golpeada.
Y tiñe el cielo de rojo.
Veo a las valquirias venir.
Listas para la batalla.
Hermano luchando contra hermano.
La dureza reinará.
Guerra, lucha, lobo, tormenta.
Hasta que el mundo se desmorone.
El cuerno de Gjallar.
Anuncia el destino de muchos.
La serpiente de Midgard se retuerce.
Donde la vida yace, la tierra queda desolada.
El sol se oscurece.
El cielo se desgarra.
Las estrellas gobiernan desde el cielo.
Donde la vida yace, la tierra queda desolada.
Surt trae vientos.
Con fuego ardiente.
Brilla la espada.
Hasta que el sol palidece.
Los hombres corren apresurados.
El cielo se vuelve loco.
La tierra retumba.
Las gigantas vuelan.