Tore Tang
Når han går, adle snur å ser på han.
E `kje løye det, så stygge som han e.
Han fårstår, di kan `kje akseptere han.
Har ingen fortid å se tebage på.
Han seie det, at med døden får eg fred,
då skal ingen plaga meg igjen.
Eg skal ha ro, der kor eg å Jesus ska bo!
Tore Tang ein gammal mann,
heile byen kjenne han.
Han som leve av gammalt brød og vann.
Kor han komme fra, vet bare han
TORE TANG!
År har gått, siden Tore Tang var spelemann
Det e den einaste jobben han har hatt.
Når Tang e død, går arven te gitaren hans.
Det e den einaste vennen han har hatt.
Han vente på den dagen han skal få,
tror han, egen hybelleilighet.
Kor tid det bler, det e det
ennå ingen som vett!
Når han går, adle snur å ser på han.
E `kje løye det, så stygge som han e.
Han fårstår, di kan `kje akseptere han.
Har ingen fortid å se tebage på.
Han seie det, at med døden får eg fred,
då skal ingen plaga meg igjen.
Eg skal ha ro, der kor eg å Jesus ska bo!
Tore Tang
Quand il marche, tout le monde se retourne pour le regarder.
C'est pas étonnant, aussi moche qu'il est.
Il comprend, ils peuvent pas l'accepter.
Il n'a pas de passé sur lequel se retourner.
Il dit que, avec la mort, je trouverai la paix,
Alors personne ne me dérangera plus.
Je vais avoir du calme, là où Jésus va habiter !
Tore Tang, un vieux bonhomme,
Toute la ville le connaît.
Celui qui vit de vieux pain et d'eau.
D'où il vient, lui seul le sait,
TORE TANG !
Des années ont passé, depuis que Tore Tang était musicien.
C'est le seul boulot qu'il a eu.
Quand Tang sera mort, son héritage ira à sa guitare.
C'est le seul ami qu'il a eu.
Il attend le jour où il aura,
Il croit, son propre studio.
Quand ça arrivera, c'est encore
Personne ne le sait !
Quand il marche, tout le monde se retourne pour le regarder.
C'est pas étonnant, aussi moche qu'il est.
Il comprend, ils peuvent pas l'accepter.
Il n'a pas de passé sur lequel se retourner.
Il dit que, avec la mort, je trouverai la paix,
Alors personne ne me dérangera plus.
Je vais avoir du calme, là où Jésus va habiter !