Hymne Til Døden
Dyb rumlen
torden ild
over Hels marker
de venter min sjæl dernede
gennem moser
over mørke enge
paa flugt fra selve livet
jeg har lagt mig ned
under Yggdrasil
lader regnen
opløse mit udmattede legeme
knogler tilbage
i de vaade blade
renset for kød af ulvene
jeg flyder i ét med Jorden
mit raadnende lig
føder nyt liv
det sidste aandedrag
i den kølige luft
jeg sadler min hest
og rider med tunge
sørgmodige trav
mod Hels riger
der skal jeg dvæle
indtil nyt liv opstaar
døden - enden paa livet
livet - enden paa døden.
Himno a la Muerte
Ruido profundo
trueno de fuego
sobre los campos de Hel
ellos esperan mi alma allá abajo
a través de pantanos
sobre oscuros prados
huyendo de la vida misma
me he acostado
bajo Yggdrasil
permitiendo que la lluvia
disuelva mi agotado cuerpo
huesos dejados
en las hojas húmedas
limpios de carne por los lobos
floto en uno con la Tierra
mi cuerpo en descomposición
da vida nueva
el último aliento
en el aire fresco
ensillo mi caballo
y cabalgo con pesado
y melancólico trote
hacia los reinos de Hel
allí debo permanecer
hasta que surja una nueva vida
la muerte - el fin de la vida
la vida - el fin de la muerte.