Tidløs
Har alltid trodd at penger
var det jeg ville ha
Nå vet jeg at jeg trenger
en solskinnsdag
For jeg husker ikke lenger
hva som er ned eller opp
De siste fireogtjue timer
har jeg bare vært på jobb
Jeg skulle sitte på en brygge og høre på bygget
Jeg skulle brøle bohemen leve
og jeg som trodde jeg var rik
men tid ble penger
Jeg skulle gjøre karriere
jeg skulle opp, ikke ned
men jeg ble liggende på været
sånn som seilerne
Og jeg ble liggende og vente
på alt som skulle skje
jeg skulle få meg en jente
og en familie
Vi skulle sitte på en brygge og høre på bygget
Vi skulle brøle bohemen leve
og jeg som trodde jeg var rik
men tid ble penger
Jeg skulle skinne som en stjerne på alle fester
jeg skulle leve over alle evner
men den festen som skulle bli lang
den kom aldri i gang
Jeg skulle sitte på en brygge og høre på bygget
Jeg skulle brøle bohemen leve
og jeg som trodde jeg var rik
men tid ble penger
Jeg skulle skinne som en stjerne på alle fester
jeg skulle leve over alle evner
men den festen som skulle bli lang
den kom aldri i gang
Har alltid trodd at penger
var det jeg ville ha
Nå vet jeg at jeg trenger
en solskinnsdag, en solskinnsdaaaag...
Eterno
Siempre creí que el dinero
era lo que quería
Ahora sé que necesito
un día soleado
Porque ya no recuerdo
qué es arriba o abajo
En las últimas cuarenta y dos horas
solo he estado trabajando
Debería estar sentado en un muelle escuchando la construcción
Debería gritar y vivir como un bohemio
y yo que pensaba que era rico
pero el tiempo se convirtió en dinero
Debería hacer carrera
debería subir, no bajar
pero terminé acostado en el suelo
como los marineros
Y me quedé esperando
por todo lo que iba a suceder
debería conseguirme una chica
y una familia
Deberíamos estar sentados en un muelle escuchando la construcción
Deberíamos gritar y vivir como bohemios
y yo que pensaba que era rico
pero el tiempo se convirtió en dinero
Debería brillar como una estrella en todas las fiestas
debería vivir por encima de mis posibilidades
pero la fiesta que iba a durar mucho
nunca comenzó
Debería estar sentado en un muelle escuchando la construcción
Debería gritar y vivir como un bohemio
y yo que pensaba que era rico
pero el tiempo se convirtió en dinero
Debería brillar como una estrella en todas las fiestas
debería vivir por encima de mis posibilidades
pero la fiesta que iba a durar mucho
nunca comenzó
Siempre creí que el dinero
era lo que quería
Ahora sé que necesito
un día soleado, un día soleado...
Escrita por: Postgirobygget