Lengselens Hånd
I kveldsskumringens lys
Og himlens røde favn
Då ittelate du deg
Et dypt savn
Tross trenås viskane ord
Og bekkens rennane trøst
E sporå itte deg som en evig røst.
Lengselens hånd holde fast tak I meg
Eg kan ikje se for meg
Et liv uden deg
Mødes der solå aldri går ner
I ringanes speil eg ser
På vår egen elv
Av heila mitt hjerta eg håbe og eg ber
Om å få se deg igjen der.
Fossens dundrane brøl
Som gjenklang fra rommet I meg
Så tomt og ensomt det står
Uden deg
Bølgene skomme mot land
Og drar med seg alt på sin vei
Men minnene itte deg e
Ennå skreve I sand.
La mano del anhelo
En la luz del crepúsculo de la noche
Y en el abrazo rojo del cielo
Te desvaneces
Una profunda añoranza
A pesar de las palabras susurradas del viento
Y el consuelo de los arroyos
Tu ausencia está detrás de mí como una voz eterna.
La mano del anhelo me sostiene firmemente
No puedo imaginar
Una vida sin ti
Donde el sol nunca se pone
En el espejo de los anillos veo
En nuestro propio río
Con todo mi corazón espero y rezo
Por volver a verte allí.
El estruendo de la cascada
Como un eco en mi ser
Tan vacío y solitario está
Sin ti
Las olas llegan a la orilla
Y se llevan todo a su paso
Pero los recuerdos de ti
Aún están escritos en la arena.