Fordømt
Et skrik i mørket
Et hyl som klamrer seg fast
Blant mørkets disipler
Under fullmånens nåde
Kun døden venter
Når skriket sakte stilner
Blant mørkets marionetter
Ved veiens ende
Et fast grep rundt skjebnen
Og en kappe i sort
Med et grufullt blikk i øyet
Blir de en etter en ført bort
En uutholdelig smerte
Ved et gammelt skafott
Der hvor de fordømte må lide
Kun dødens orkester lyder nå
Der hvor de fordømte gjorde bot
Maldito
Un grito en la oscuridad
Un aullido que se aferra
Entre los discípulos de la oscuridad
Bajo la gracia de la luna llena
Solo la muerte espera
Cuando el grito lentamente se apaga
Entre los títeres de la oscuridad
Al final del camino
Un agarre firme al destino
Y una capa negra
Con una mirada espantosa en el ojo
Uno a uno son llevados
Un dolor insoportable
En un viejo cadalso
Donde los malditos deben sufrir
Solo la orquesta de la muerte suena ahora
Donde los malditos expían