Noregsgard
Ein dugal kar fra garden dro
Han fulgte furuas sus
Opp gjennom åsen gråstein han bar
Staut hans gange var
Svøpt i morgengry
Under ein helnorsk himmel
Hans føtter traurig vandres hen
Mot sitt mål opp på høyden
Ein værbitt hand griper sverdet fatt
Og kløyver den blånende skalle
Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat
Ufrender kommer at falle
Så stod han der på utkikkstopp
Hans øyne ei dei kviler
For han søkte reint eit syn
Men det ble ein grusom pine
Der blant norges skog og mark
Var fienden og fæl
Hans grimme sinn skulle vise dem
At norsønn han har nok at tæl
Ein værbitt hand griper sverdet fatt
Og kløyver den blånende skalle
Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat
Ufrender kommer at falle
Norsønn tapte noregsgard
For ein ansikt i hær
Stolt han var dan han kom igjen
For å kløyve denne sitt sverd
Noregsgard
A sturdy man from the farm
He followed the scent of pine
Up through the gray stone hill he carried
His stride was strong
Wrapped in the dawn
Under a purely Norwegian sky
His feet trudge sadly
Towards his goal up on the height
A weather-beaten hand grabs the sword
And cleaves the blue-tinged skull
His mouth twists in smoldering hatred
Enemies will fall
So he stood there on the lookout top
His eyes never resting
For he sought only one sight
But it became a cruel torment
There among Norway's woods and fields
The enemy was fierce
His grim mind would show them
That a Norwegian son has plenty of mettle
A weather-beaten hand grabs the sword
And cleaves the blue-tinged skull
His mouth twists in smoldering hatred
Enemies will fall
Norwegian son lost Noregsgard
To a face in the army
Proud he was when he returned
To cleave this sword
Escrita por: Kari Rueslåtten / S. Wongraven / Herr Nagell