Part II (Bjoergvin)
Vinden feier for alle dører
mens jeg sprer mitt sinn
Over seinhøsts frosne enger
inviteres du herinn
Umistelige minner henger
igjen i luften, vegger, alt
Ukristlige vinder flenger
& pensler Bjørgvin jævlig kaldt Portretter & byster
fra skyggene skuler
De lytter med meg
en ensom en uler
En likesinnet stemmer i lever & tenker grav
Mot månen, mot månen
hever & senker hav
Vind i natten hvisker
mot rute
Himmels tårer pisker
på snute
Rundt trærnes mørke søyler
har stormen ingen tøyler
Det innebærer risker
der ute
Parte II (Bjoergvin)
El viento barre por todas las puertas
mientras esparzo mi mente
Sobre los prados helados de finales de otoño
te invitan aquí
Recuerdos invaluables cuelgan
en el aire, paredes, todo
Vientos impíos desgarran
y pintan Bjørgvin malditamente frío Retratos y bustos
desde las sombras acechan
Ellos escuchan conmigo
un lobo solitario aúlla
Una voz afín en el hígado y piensa en la tumba
Hacia la luna, hacia la luna
levanta y baja el mar
El viento en la noche susurra
contra la ventana
Las lágrimas del cielo azotan
en la nariz
Alrededor de los oscuros pilares de los árboles
la tormenta no tiene riendas
Eso implica riesgos
ahí afuera