Dei Vil Alltid Klaga Og Kyta
Dei vil alltid klaga og kyta
At me ganga so seint og so smaatt
Men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta
Me skal koma, um inkje so braadt
Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(Som no ingen kann undrast uppaa)
Men det munar daa jamt, ja det munar
So det stundom er Hugnad aa sjaa
Lat det ganga fram, lat det siga!
Berre eitt eg ynskjer og bed
At me inkje so høgt maatte stiga
At me gløyma vaar Fedra-Sed
Lat oss inkje Forfederne gløyma
Under alt, som me venda og snu
For dei gav oss ein Arv til aa gøyma
Han er større, en mange vil tru
Lat det merkast i meir en i Ordi
At me halda den Arven i Stand
At naar Federne sjaa att paa Jordi
Dei kann kjenna sitt Folk og sitt Land
Siempre Querrán Quejarse y Criticar
Siempre querrán quejarse y criticar
Que caminamos tan lento y tan despacio
Pero yo pienso, no necesitan preocuparse
Vamos a llegar, aunque no sea tan rápido
Sí, no avanza tan rápido, como un trueno
(Que nadie puede sorprenderse)
Pero mejora constantemente, sí mejora
A veces es un placer verlo
¡Déjalo avanzar, déjalo fluir!
Sólo una cosa deseo y pido
Que no tengamos que subir tan alto
Que olvidemos nuestra Tradición Paterna
No olvidemos a nuestros ancestros
En todo lo que enfrentamos y giramos
Porque nos dieron una herencia para guardar
Es más grande de lo que muchos creen
Que se note más que en palabras
Que mantenemos esa herencia en pie
Que cuando los ancestros miran de vuelta a la tierra
Puedan reconocer a su gente y su país