Over Daudens Kolde Mark
En vandrer, saa blek... saa frossen...
Ferdet gjenomm taakens dystre favn
Frykten gnag I hans veike kristne sinn
En villfaren sjel. aaaahh!
Som han led
Paa stier som leder mot trollets morke rike
Siger en taake saa grusom og grim
Over daudens kolde mark hansprang for sitt usle liv
Gjennom de morke trollskoger... naermere
Hvor veien ledet hen, viste han ei
Kaldere og morkere ble det jo lengere han dro
Kaldere... morkere
Morkemakten hersker naa over hans sjel
Fortapt... I trollets evige grep...
Sobre el Frío Campo de la Muerte
Un caminante, tan pálido... tan congelado...
Viajando a través del abrazo oscuro de la niebla
El miedo roe su débil mente cristiana
Un alma perdida. ¡aaaahh!
Como él sufrió
En senderos que conducen al oscuro reino de los trolls
Se cierne una niebla tan cruel y sombría
Sobre el frío campo de la muerte corrió por su miserable vida
A través de los oscuros bosques de trolls... más cerca
Donde el camino llevaba, él no sabía
Más frío y más oscuro se volvía mientras más avanzaba
Más frío... más oscuro
El poder oscuro ahora reina sobre su alma
Perdido... en el eterno agarre de los trolls...