Draug
Det risler i bølgene,
skriker fra land.
Fastspent i remmer
på purpur og vann
nektes du smertelig å leve,
knytter du hardt i en neve.
Det lyser i øyne,
brenner i regn.
Du dynkes i flammer
og sjellige tegn.
Den holder deg hatefullt under,
Draugen med tenner som hunder.
Det siste liv svinner
fra blodfylt blikk.
Et Ess slår en Konge
i siste stikk.
Den lar deg forsiktig forsvinne,
lar elven i dødstaushet rinne.
Draug
Las olas susurran,
gritan desde la orilla.
Atado fuertemente
en púrpura y agua,
te niegan dolorosamente vivir,
apretando fuertemente en un puño.
Brilla en los ojos,
arra en la lluvia.
Te empapan en llamas
y extraños signos.
Te mantiene odiosamente abajo,
Draugen con dientes como perros.
La última vida se desvanece
de una mirada llena de sangre.
Un As vence a un Rey
en la última jugada.
Te deja desaparecer suavemente,
deja que el río fluya en el silencio de la muerte.