395px

El Grito del Barranco

Tulus (Metal)

Skriket Fra Juvet

Gjennom blåtåke kan hun skimtes
et lysglimt av silke og fred.
Gjennom mørker og vinternatt
kan du høre henne gråte og le.

Pikeøyne lyser i bekmørke netter
og følges av ren og rev.

En pikekropp satser og kaster seg ut i,
et siste, men første svev.

På ny høres skriket fra pikebarnet
gjennom regn og iskald vind.
Atter en gang høres skriket fra juvet
som skjærer og trenger seg inn.

Du stivner ved lyden av skriket fra juvet
som fryser levende blod til is.

Det føles som knivblad i brusende årer.
Fra skriket fra juvet vil du aldri befris.

Hun vender seg mot deg i bekmørke netter,
hun følges av ren og rev.
Hun kaster seg ut i et vintermørker
i et siste, gjentagende svev.

El Grito del Barranco

A través de la niebla azul se puede vislumbrar
un destello de seda y paz.
A través de la oscuridad y la noche invernal
puedes escucharla llorar y reír.

Los ojos de la chica brillan en noches oscuras
y son seguidos por lo puro y lo salvaje.

Un cuerpo de chica se arriesga y se lanza,
un último, pero primer vuelo.

Una vez más se escucha el grito de la niña
a través de la lluvia y el viento helado.
Una vez más se escucha el grito del barranco
que corta y se abre paso.

Te quedas paralizado por el sonido del grito del barranco
que congela la sangre viva en hielo.

Se siente como una hoja de cuchillo en venas bulliciosas.
Del grito del barranco nunca serás liberado.

Ella se vuelve hacia ti en noches oscuras,
es seguida por lo puro y lo salvaje.
Se lanza en una oscuridad invernal
en un último, repetitivo vuelo.

Escrita por: Tulus