Oh lur
Geurea dena lapurtzen uzteagatik,
geure izaerari uko egiteagatik. indartsuenak tinko eusten du
makila
anai txiki baten etsipenaren bila.
Oh, lur irents nazazu!
Isilik datorren heriotza;
gaisotasun baten izerdi hotza.
Mutu geratzen den herri zaharra,
haurrak ezin eutsi negarra.
Lotsarik gabeko herri xumeak
kanpotar ahotsen menpean
Itxaropen galdu baten, semeak
aita mendekatu nahiean
Oh, lur irents nazazu!
Aitonaren hitza dut gogoan
geure ama hizkuntza
mintzerakoan:
"ni banoa, seme, har ezak hitza,
emaiok euskarari hire bizitza !"
Lotsarik gabeko herri xumeak
kanpotar ahotsen menpean.
Barkeminik gabeko errugabeak aita mendekatu nahiean.
Oh, lur irents nazazu!
Oh terre
Je te remercie de me faire croire que tout est volé,
que je renonce à notre nature. Les plus forts tiennent bon
avec leur bâton,
cherchant l'espoir d'un petit frère.
Oh, terre, engloutis-moi !
La mort arrive en silence ;
la sueur froide d'une maladie.
Le vieux village reste muet,
les enfants ne peuvent retenir leurs larmes.
Un village modeste sans honte
sous le joug des voix étrangères.
D'un espoir perdu, les fils
cherchent un père en quête de vengeance.
Oh, terre, engloutis-moi !
J'ai en tête les mots de mon grand-père
notre langue maternelle
quand il parlait :
"Si je pars, fils, prends soin des mots,
la mère te donnera le basque pour ta vie !"
Un village modeste sans honte
sous le joug des voix étrangères.
Des innocents sans pardon cherchent un père en quête de vengeance.
Oh, terre, engloutis-moi !