En annen sol
Stille rundt båten, stille
som stjerner når jorda er avskrudd og menneskers ord,
famlende tanker og drømmer glemt.
Jeg legger årene i hver sin tollegang,
senker og løfter dem. Lytter.
Det vesle plasket av dråper i havet
sementerer stillheten. Sakte, mot en annen sol,
dreier jeg båten i tåka: Livets
tette ingenting. Og ror,
ror.
Otro sol
Silencio alrededor del bote, silencio
como estrellas cuando la tierra está apagada y las palabras de los humanos,
pensamientos titubeantes y sueños olvidados.
Coloco los remos en cada uno de sus soportes,
los bajo y los levanto. Escucho.
El pequeño chapoteo de gotas en el mar
cimenta el silencio. Lentamente, hacia otro sol,
giro el bote en la niebla: La densa
nada de la vida. Y remo,
remo.