Godmorgen, søster
God morgen, søster. Dagen stryke milde
Regnversvinger varsom i mot rutå.
I verden er det endå nesten stille,
og så som ein song i søvn snør håret ditt
hvite melkeveiar over putå.
Du sove. Og du huske meg så vidt.
Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din
og hilse deg for alt eg aldri sa deg.
Så står eg der og eige littegranna
den dyra natta om igjen. Og går
forsiktigt og på strømpelesten fra deg.
Og ute er det høst , og nesten vår!
Buenos días, hermana
Buenos días, hermana. El día se desliza suavemente
Las lluvias giran con cuidado hacia las ventanas.
En el mundo todavía está casi en silencio,
y como una canción en sueños, tu cabello
teje caminos blancos sobre la almohada.
Estás durmiendo. Y apenas me recuerdas.
Borro una estrella de tu frente
y te saludo por todo lo que nunca te dije.
Así que me quedo un poco
con esa noche salvaje una vez más. Y me alejo
con cuidado y en puntillas lejos de ti.
¡Y afuera es otoño, y casi primavera!