395px

Boceto desde abajo

Vamp

Skisse vestfra

Vinden rir over jorden.
Den gamle går krumbøyd bort.
Lyngen står sta og stritter imot
slik den alltid har gjort.

Guds veldige fot har tråkket
landet øde og flatt.
Vinden fører den gamle av sted
og dagen luter mot natt.

Den gamle mumler en salme
lavt med sprukken røst
og synker et sted mellom himmel og jord
ned i Guds grådige høst

Heilo og spove klager
sturende mellom siv.
Lynglerker skjelver opp og ned
i bønn for et fattig liv

Alt er flyktig som vinden.
Den rir mellom sør og nord.
En torvmyr gaper til himmels
glemt av den gamle som fòr -

Regnskyer jager blygrå
over skumringens hav.
Guds åndedrett halser som hunder
med lenkene hugget av.

Steinene lukker mose
over størknende flir.
Lyngen biter seg karrig fast -
forbitret, forsømt - og forblir!

Boceto desde abajo

El viento cabalga sobre la tierra.
El anciano se va encorvado.
El brezo se mantiene firme y se opone
como siempre lo ha hecho.

El pie poderoso de Dios ha pisado
la tierra desolada y plana.
El viento lleva al anciano lejos
y el día se inclina hacia la noche.

El anciano murmura un salmo
bajito con la voz quebrada
y se hunde en algún lugar entre el cielo y la tierra
en la codiciosa cosecha de Dios.

El chorlito y la aguja lamentan
entre las cañas.
Los alondras temblorosas se elevan y descienden
en oración por una vida pobre.

Todo es fugaz como el viento.
Cabalgando entre el sur y el norte.
Un pantano de turba se abre hacia el cielo
olvidado por el anciano que se fue -

Nubes de lluvia persiguen plomizas
sobre el mar del crepúsculo.
El aliento de Dios jadea como perros
con las cadenas cortadas.

Las piedras cierran musgo
sobre la sonrisa endurecida.
El brezo se aferra escasamente -
amargado, descuidado - ¡y permanece!

Escrita por: