Stjernebåten
Me reise med ein skrøplige båt
og "jordå" kalles den.
Me hørre både latter og gråt
og varme songar, venn -
Di går om både åsar å eng
om kløver, løvetann.
Det suse fra kverr felestreng
spent fra strand te strand
Om kvinne og om mann,
om barn i alle land.
Di songar små
må alltid få
vær' mærr enn skrift i sand.
Eg tror iblant at båten går ner
i sol i sør og nord
hvis solå blir ei sterkare sol
enn hav kan ha om bord.
Det e for tunge frakt.
Og bak står hat og makt.
Men likavel -
på alle fjell
må håpet holla vakt.
Så longe tid som kverr passasjer
på "jordå" har ei snor
som binde di te livet her
og alt så modig gror,
ska stjernebåten gli
igjønå rom og ti'
med friske vind
kor du e min
og eg e alltid di!
Barco Estelar
Me embarco en un barco frágil
llamado 'tierra'.
Escuchamos risas y llantos
cálidas canciones, amigo -
Recorremos colinas y prados
tréboles, dientes de león.
Susurra desde cada cuerda de arpa
tensa de costa a costa.
Sobre mujeres y hombres,
sobre niños en todos los países.
Esas pequeñas canciones
deberían siempre ser
más duraderas que escritas en la arena.
A veces creo que el barco se hunde
en el sol del sur y del norte
si el sol se vuelve más fuerte
que el mar puede contener a bordo.
Es una carga demasiado pesada.
Y detrás está el odio y el poder.
Pero aún así -
en todas las montañas
la esperanza debe mantenerse en guardia.
Por todo el tiempo que cada pasajero
tiene un lazo en 'tierra'
que los ata a la vida aquí
y todo lo que crece valientemente,
el barco estelar navegará
a través del espacio y el tiempo
con vientos frescos
donde tú eres mía
y yo siempre soy tuyo!