Verden ror
Den fjerne kysten i en drøm
kan ingen nå,
for strømmen bærer mot, og alle fjell
er gjennomsiktige og bare blå.
Ved årene må alle ta
sin tørn og ro.
Biscaya blåser opp. Ta i, ta i!
Tro at vi kommer frem. Ta i og tro!
Og dersom båten vår går ned,
så legg på svøm.
Vi har et håp, et eneste: Å få
satt føttene på stranden av en drøm.
Mar rojo
La costa lejana en un sueño
nadie puede alcanzar,
pues la corriente nos lleva, y todas las montañas
son transparentes y solo azules.
Con los remos, todos deben
hacer su parte y remar.
El Golfo de Vizcaya se agita. ¡Rema, rema!
¡Cree que llegaremos! ¡Rema y cree!
Y si nuestro barco se hunde,
nademos.
Tenemos una esperanza, una sola: poner
los pies en la playa de un sueño.